mørke-lys |cs057

O norte-americano Wade Matthews, saxofonista, clarinetista, electronicista, especialista em composição electroacústica com grau académico atribuído pela Universidade de Columbia, esteve recentemente em Portugal para um conjunto de apresentações em diferentes contextos e locais. Ouvi-lo tocar ao vivo foi um grande prazer, que agora recordo através da audição de dois dos três discos que recentemente publicou na discográfica portuguesa Creative Sources Recordings.
É o caso, da gravação que realizou com Ingar Zach. Wade Matthews e o percussionista norueguês, colaborador de luminárias como Derek Bailey, Michel Doneda, Rhodri Davies e Jon Balke, entre outros, co-director da editora de música improvisada nórdica SOFA, ambos a viver com um pé em Espanha há alguns anos, acabam de publicar Mørke-Lys (cs057). Explorações intensivas de timbres e texturas de fonte electrónica e acústica, que se ajustam numa infinidade de frequências. Sons que vão do estalido breve e isolado ao limiar do ruído branco (white noise), quando aquelas frequências se juntam produzindo um efeito sonoro semelhante ao da luz branca, que tudo ofusca com o seu brilho intenso. É, aliás, na relação dialéctica entre luz e trevas que se desenvolvem os seis quadros de síntese musical, realidade e simulação de sons digitais e analógicos, fricção de metais, sons percussivos de peles, madeiras e plásticos, vasto leque de texturas. Oscilações, ciclos, contraciclos, vibrações da matéria em exercícios de compatibilidade sonora.
Seis alegorias sobre as relações entre trevas e luz, ou como estas duas ideias se verbalizam em Inglês, Norueguês, Espanhol, Italiano, Alemão e Francês. De comum a todos os temas, há um núcleo incandescente que varia de intensidade, circundado por milhares de pontos de luz que rasga a escuridão, faíscas, chispas e faúlhas que estalam, brasas que cintilam, relâmpagos que cortam o ar em explosões luminosas com as mais diferentes gradações de cor num espectro sonoro de forte sugestão visual. Wade Matthews e Ingar Zach, reafirmando o compromisso com a música livremente improvisada, conseguem aqui um interessante equilíbrio de formas e intensidades, mescladas com bom gosto, conta, peso e medida. Um passo mais na mudança de paradigma em curso na música improvisada europeia, que aprofunda e investiga novas formas de organização de sons electrónicos e acústicos. Eduardo Chagas (Jazz e Arredores)

Gode improkrefter møtes i åpen dialog og finner veier til gjensidig berikelse.
Den franskfødte amerikanske improvisatoren Wade Matthews og den norske perkusjonisten Ingar Zach bor begge i Madrid.
Der er også "Mørke-lys" innspilt. Matthews tar seg av elektronikken, og Zach står for alle perkussive lydkreasjoner. Det mest påfallende med denne musikken er det helhetlige preget.
De to musikerne inngår tette allianser og fører språk med samme grammatikk. Begge viser vilje og evne til å overskride dette musikkfeltets ferdigutforskede områder. Ingar Zach har utviklet en gjenkjennelig stemme, men han fornyer og tilpasser uttrykket sitt etter omgivelsene på spennende vis.
"Mørke-lys" beveger seg langt til side for allfarvei og er et korrektiv til det selvsagte. Den motstanden musikken yter, gir mening i en tid da det friksjonsløse pumpes ut i sleipe strømmer. Arild R. Andersen (Aftenposten)

Em "Morke-Lys", Wade Matthews troca os seus habituais clarinete baixo e flauta alto pelo computador, e o certo é que o que faz com este resulta substancialmente diferente das suas demais propostas, privilegiando a massa sonora. Tal como este americano residente em Espanha tem mantido um pé fora da estética "reducionista" abraçada pelo catálogo da Creative, com o "laptop" também não o ouvimos a aproximar-se da facção "lower case" da digitália. O certo é que as suas largas pinceladas conjugam-se da melhor forma com o seu interlocutor neste álbum, o percussionista Ingar Zach, que aqui aplica uma das suas especialidades: a articulação de "drones" por meio da acção de uma ventoinha ou um arco sobre os címbalos e as peles. Rui Eduardo Paes (Ananana Newsletter)

[…] 'Morke-lys' is another impressive duo-effort, albeit of a totally different kind. Wade Matthews and Ingar Zach plus some other musicians made already another CD for Creative Sources, called 'Dining Music'. Ingar Zach is percussionist from Norway. American Wade Matthews (winds, electro-acoustic instruments) lives in Madrid. He released a CD on a sub-label of Sofa Records, that was co-founded by Zach. Mathews has a special interest in bringing improvisation and electro-acoustic music together. On their collaboration 'Morke-lys' Matthews (electronic synthesis) and Zach (percussion) succeed in creating a music of great penetrative and imaginative power. If you want to be at the frontier of improvised and electro-acoustic music, this is the place to be! Dolf Mulder (Vital)

Six improvisations for electronic synthesis and percussion - each one titled with the translation of "Darkness/Light" in various languages - show Matthews and Zach doing damage to the imperturbable smoothness of regularity, thanks to temperamental exchanges of multiform epithets and magmatic advices. There are various instances in which distinguishing the sources is pretty difficult, such is the firecracker-like exposure of what sounds like a pillhead's dream and the amplified noises of spermatozoa swimming in sulphuric acid. This music wants to blow everything out of proportion, yet it is ready to accept unforeseen events as a primary reason for its very existence; the utterly anarchic behaviour one can detect in the creative process becomes the origin of a set of new peculiar rules, in which paradoxically the concept of "interplay" is less important than the chance of allowing each sonic emission to fully achieve its completion, therefore defining the overall texture of these engaging pieces. Maximo Ricci (Touching Extremes)

”Mørke-lys”, Wade Matthews (elektronikk) og Ingar Zach (perkusjon) sin duo på Creative Sources, knytter an til spørsmål som har med semiologi å gjøre. Platen har seks spor med titlene ”Darkness-light”, ”Mørke-lys”, ”Tinieblas-luz”, ”Oscurità-luce”, ”Schwärze-licht” og ”Ténèbres-lumière”. I tillegg til å besitte en underliggjørende effekt, trigger disse uvilkårlig refleksjoner vedrørende språk og betydning. På hvilken måte selve musikken eventuelt formidler slike idéer innrømmer jeg derimot å ha vanskeligheter med å avgjøre. Så vidt jeg kan forstå har de uansett ingen avgjørende innvirkning på resepsjonen av platen.
Av platens seks improvisasjoner har jeg særlig sans for åpningen, ”Darkness-light”, og ikke minst fjerdesporet, ”Oscuritá-luce”. Begge skiller seg ut ved sitt episke format, i motsetning til de øvrige sporene som i varierende grad er korthugde og intense. ”Darkness-light” er en poetisk, nærmest arkadisk betraktning med langsomt skiftende teksturering og myke, fine overganger. Det er en sval inngang, som utførlig tegner opp musikernes posisjoner. Matthews viste på soloplaten ”Absent Friends” (Sillón, 2005) en slags arkaisk-nostalgisk tilnærming til elektronikken. Her får denne brynt seg mot Zachs teknisk raffinerte spillestil, som innebærer bruk av et stort antall mer eller mindre identifiserbare objekter, så som vifter, buer, pinpongballer, bunter med bjeller m.m.. Lydene de to produserer har høy grad av affinitet, likevel er det sjelden de er å forveksle med hverandre. Noen ganger, som på ”Tinieblas-Luz”, er de tvert imot – godt hjulpet av en organisering med tydelig markert for- og bakgrunn – svært lett å adskille. ”Oscuritá-luce” er improvisert musikk i toppklasse med bortimot optimal timing og fint avstemt progresjon. Stykket drives fremover av Zachs taktfaste, men foranderlige og mobile rytme. Matthews legger seg tett inntil, rastløs, oppsatt og glupsk. Paletten hans låter billig og brukt, men på samme tid smart, fiks. Siste del av stykket er relativt skitten og kaotisk. Opp mot dette tiltakende mørket stilles en vidunderlig kontrasterende melodisk strime – forårsaket av en bue som strykes jevnt og sindig mot metall. Et soleklart høydepunkt. Platen i sin helhet er solid gjennomført, variert og underholdende. Frank Messel (Disquieting Duck)

Keeping track of new releases on Ernesto Rodrigues' Creative Sources imprint would be something approaching a full-time job, if I didn't already have something approaching a full-time job. By the time you've digested the last batch, there's another package waiting in the mailbox (not that I'm complaining). 59 in the catalogue so far, and a visit to the CS website lists no fewer than 16 forthcoming releases. Caralho! (As they say down there, I think..) Mørke-lys is Madrid-based American Wade Matthews' third outing on the label, after the solo bass clarinet pyrotechnics of Aspirations and Inspirations and the splendid Dining Room Music (with Quentin Dubost, Stéphane Rives and Ingar Zach). Percussionist Zach is also behind the kit here, but Matthews has left his horn in the cupboard and concentrates on the electronics he showcased so impressively on the recent solo on Sillón, Absent Friends. Zach is a versatile player who's just as good at laying down sustained sonorities as he is at engaging in high speed fisticuffs, and these six tracks (one nice thing about CS releases is they rarely overstay their welcome) take full advantage of his prodigious talents. Matthews' background in serious electronic music – he studied with Mario Davidovsky, and they don't come much more serious than that – shows in the care he takes to prepare his equipment (see the earlier review of Absent Friends for details). He knows his filters and oscillators as well as Thomas Lehn knows the patchboard on his old analogue synth, and indeed the choppier tracks on Mørke-lys often recall the bobs and weaves of vintage Konk Pack. But the choice cut is "Oscurità Luce", which sounds like a battle to the death between Lê Quan Ninh and Phill Niblock in a kitchenware shop, with Matthews conducting proceedings with a Star Wars light sabre. Terrific stuff, go for it. Dan Warburton (Paris Transatlantic)

With six tracks titled by the dichotomy between light and darkness in six different languages, "Mørke-lis" is indeed an album of contrasts and unexpected superimpositions. I can only guess at how it was recorded, since Matthews is listed as "electronic synthesis" and Zach at "percussion": maybe the former filtered the latter via max/msp or something similar, as the music comes out sharp and scabrous, with an almost mineral quality. Whichever tecnique they may have used, this is a strong duo performance of algid electronic fibres shattered by frantic gestures, reaching their chaotic peak in the sixth and last track "Ténèbres Lumière"; and Zach's splendid photographs are the perfect visuals for such a volcanic performance. Eugenio Maggi (Chain DLK)

Dychotomiczny podzial obecny w tytule plyty oraz jego róznojezycznych wersjach, którymi to autorzy nazwali poszczególne improwizacje, nie zostaje doslownie wyrazony w muzyce i nie przeklada sie na prosta opozycje "elektroniczne kontra akustyczne". Choc w procesie tworzenia kazdy z muzyków wykorzystal medium o odmiennej naturze, Mathews - komputer, zas Zach - instrumenty perkusyjne, to miast scierania sie przeciwienstw, mamy do czynienia z przenikaniem i laczeniem sie tego, co naturalne z tym, co sztuczne. Jesliby wiec szukac na "Mørke-Lys" jakiegos latwo zauwazalnego kontrastu, to lepszy efekt przyniesc powinno sledzenie kazdej z szesciu improwizacji. Choc jedne z nich sa nieregularne, sprawiajace wrazenie rozlazacych sie we wszystkie strony, zas inne zachowuja pozory rozwoju linearnego, to we wszystkich pojawiaja sie mniejsze lub wieksze niespodzianki - nieslubne potomstwo znieksztalcania formy, majstrowania przy fakturze, manipulowania czasem. Calkowicie niewaznym sie staje, czy dany utwór jest stonowany, czy tez halasliwy; czy opiera sie na przyciezkim quasi-dronie, czy neurotycznie asymetrycznym (bez-)rytmie, bowiem jedyna stala rzecza w tej muzyce okazuje sie zaplanowana nieprzewidywalnosc. W kazdym momencie pojawic moze sie cos zaskakujacego, element, który niby nie pasujac do reszty, w jakis sposób ja wzbogaca i jednoczesnie pozwala ujrzec to, co dzialo sie przed momentem w innym swietle. Druga istotna cecha muzykowania Matthewsa i Zacha jest w tym przypadku umiejetnosc wykorzystania kazdego detalu do imentu, danie mu mozliwosci osiagniecia pelni swych mozliwosci sonorystycznych poprzez zaprezentowanie jego róznych wariacji. Dodajac do tego fakt, ze poszczególne improwizacje mocno sie od siebie róznia, przez co calosci slucha sie bez wrazenia déjà entendu i jasnym sie chyba staje, ze plyta otrzymuje ode mnie najwyzsza z mozliwych ocene. Tadeusz Kosiek (Gaz-Eta)

Mørke-Lys (CS 057) pairs Wade Matthews with Norwegian percussionist Ingar Zach. Matthews is known as a solo performer on saxophone but last year released a solo electronics recording on Sillon and is here credited with “electronic synthesis.” I’m not sure whether that refers to live interactions or post-production of Zach’s work. Regardless, these six tracks from Madrid 2005 are quite good. The editing is wonderful, with Zach’s percussive bestiary – a languorous brush stroke on a snare, or a dull rattling of chains – contrasting provocatively with Matthews slow-building walls of sound. At times, the playing seems to crest like waves, a music of oscillation. Elsewhere it focuses on squirts and rough metal strikes, as on “Mørke.” There are lots of quick sizzles and sounds like various weighted papers and vellums being rubbed together (especially on the intense “Oscarita – Luce,” where things sound like agitated birds). A good one. Jason Bivins (Bagatellen)

Autre électronicien, Wade Matthews, par ailleurs flûtiste et clarinettiste résidant en Espagne et sans doute moins expérimenté et ambitieux que Barrett, offre une belle surprise avec le percussionniste Ingar Zach. Le titre se décline dans plusieurs langues européennes parmi les plus courantes : darkness light, oscurità luce, ténèbres lumière, Morke Lys (CS 057). A mon humble avis, ce cédé met mieux en lumière l’originalité de son electronic synthesis que son album solo paru chez Sillon. J’ai pris beaucoup de plaisir à l’écoute de ce disque, ludique, réfléchi et passionnant. J-M Van Schouwburg (Improjazz)